Klamt konsept
Det er mye som er flaut her i verden. Å tryne på åpen gate, å prompe høyt i en folkemengde, å ferske sine foreldre midt i akten ... I det hele tatt, lista er lang. Men Kalde Føtter kommer høyt opp på lista over ekstremt flaue opplevelser der en sitter igjen med et rødt ansikt og en ekkel smak i munnen.
Noen husker kanskje Filmstjerne, TV2-floppen hvor unge, håpefulle skuespillerspirer fikk prøve seg foran kamera, og vinnerne fikk lov til å spille i en film. Kanskje like lurt å ta hintet når programmet blir totalslakta, eller hva?
Tydeligvis ikke.
Kalde Føtter omhandler Kalle, en harry og überslesk fyr, som kommer hjem fra statene etter å ha tjent seg rik på oppfinnelsen sin, Lick-a-Baum, en Wonderbaum man kan slikke på. Etter å ha vendt tilbake til hjembygda har han kun ett mål for øye – å bli sammen med den superfine blondina Trine. Det er bare ett problem: Hun er allerede forlova med musikknerden Christer, som i tillegg har for tidlig sædavgang! O ve! Men dette stopper ikke vår sleipe helt, som «ansetter» bygdas femme fatale, sexbomba Veronica, til å forføre stakkars Christer. Genialt!
Regissør Alexander Eik har som i sin forrige film, Kvinnen i mitt liv, tydeligvis oppskriften på å tjene seg rik på middelmådige filmer klar: man finner en rekke pene mennesker, slenger på et latterlig plott, sper så på med flaue vitser og hanker inn en eller annen superstar til å spille en sær karakter. I Kvinnen i mitt liv var det Eddie Scoller, i Kalde Føtter er det Benny Borg som får boltre seg i rollen som sexfiksert prest som skal lære guttungen om orgasmer.
Det er så flaut og klamt at man vrir seg i stolen i ubehag.
Om ikke filmens innhold er en fryd for øyet, er det estetiske i så måte det. ALLE folka er gjennomførte rockabillytyper, det samme med den lille bygda, som kunne blitt tatt rett ut av en amerikansk diner. Det var sikkert en drøm for kostymemakere og rekvisitører å lage denne filmen, men det virker som om manusforfatter og regissør har vært konstant på lystgass, for her er det mye rart som har sluppet igjennom.
Mens vi sitter igjen med røde ansikter, ler sikkert regissør Eik hele veien til banken.