Komisk tragedie

Hans-Ulrich Treichel

Tristanakkord

Pax (130 s.)

Tristanakkord. Tung tittel med musikalsk-melankolske konnotasjoner. Men la deg ikke skremme. Her får du nemlig servert en morsom og lettlest fortelling om en ung manns møte med livet utenfor studiene.

Vi møter Georg, en overvektig germanistikkstudent og dikter med skrivevegring. Hans intense ønske om å være kunstner har gitt seg utslag i stort sett mislykkede møter med kunsten. Fra traumatiske blokkfløyte-episoder til barneskolen via skrekkoplevelser foran speilet spillende luftgitar; vi følger hovedpersonen på vaklende føtter mot drømmekarrieren. Anledningen ser ut til å by seg da Georg ved en tilfeldighet får sjansen til å hjelpe den berømte komponisten Bergmann med en siste korrektur av hans memoarer. Bergmann viser seg imidlertid å være en lunefull, ordknapp, sær snobb som tar for seg av sine medmenneskers ydmyke tilstedeværelse, hvilket Georg stadig får erfare.

Vittigheter og sprudlende språk gir de tragiske menneskeskjebnene et humoristisk preg. Gjennom hovedpersonens aktive tankevirksomhet formidler forfatteren det komiske i hverdagslige situasjoner. Som at allerede oversminkede kvinner sminker seg enda mer, eller at noen fjerner mosen i plenen sin mens andre faktisk dyrker den. Og selv i de mest alvorspregede stunder synes det hele å arte seg ganske komisk.

Likevel griper man lett det tragiske. Å søke ut av den onde sirkelen av mislykkethet og depresjon og inn i en tilsynelatende bedre verden lar seg ikke gjøre i en håndvending. Georgs higen etter selvrealisering og anerkjennelse ender i ytterligere ensomhet og tap av selvrespekt.

Kokt sammen av kreative metaforer, festlige adjektiver og krydret med en og annen gnistrende landskapsbeskrivelse er

Tristanakkord strålende lesning.