
Kort og godt
90-årenes Messias-kit er en hockeysveis og en sveitsisk lommekniv. Phoenix Foundation er moralens vokter, og ondskapen er personifisert gjennom menn med bart og skytevåpen. Mange flirer av MacGyver idag. Men ofte forvandles fliret til et lite smil – ladet av harmonisk nostalgi, som kanskje til slutt dreies over i en mild sørgmodighet. «MacGyver Blues» minner oss om det naive heltemotet som etter hvert synes ganske fjernt.
My Little Pony har snekret sammen en fullstendig hjemmelagd EP, og det blir nok noe av redningen til Songs in A Major. Det er fint og lekent mens det står på, men spørsmålet blir om musikken kan overføres til et fullengdes album. Med en sjenerøs dose humor og ironi blir vi nærmest presentert for en musikalsk definisjon av det naive. Ponniklubben synger historier om kollektivtrafikk, uskyldige viser om amerikanske presidenters sårbare vesen, 40års-dager og om homofil frigjøring.
Bandet har et enkelt akustisk uttrykk, og enkelte steder skrangler det litt. Produksjonen er noe soveromspreget, men det blir også litt av sjarmen. Det problematiske er at jeg føler meg litt ferdig med musikken når platen er gjennomspilt. Jeg kan godt spille den igjen og synes at det er fint, men da er det en liten befrielse at det ikke står på så fryktelig lenge.