Kvakkseptabelt

Referanser til nasjonale stoltheter som Harald Hårfagre, oljeboring, Edvard Munch og langrennsski kommer tettere enn vi er vant til. Ellers er det lite som skiller Donald-historiene tegnet av Arild Midthun og skrevet av et knippe norske manusforfattere fra Donald-produksjonen for øvrig.

Hovedbidraget, 30 sider lange «Donaldus», med klassiske ingredienser som tidsreise, skattejakt, nasjonale stereotypier og pedagogisk hakkespettbokopplesning, har ambisjoner om å være et epos i klasse med de gamle Donald-mestere. Historien er litt for heseblesende og ufokusert til at den lykkes helt, men de skal ha for et godt forsøk.

Da fungerer de kortere historiene bedre. De som kan handle om at Donald får seg jobb som for eksempel tornadotemmer eller skadedyrbekjemper med en viss suksess, før det ender i den totale katastrofe. Ikke Nobel-kandidater, ei heller de store overraskelser, men lett og underholdende lesestoff over ti sider, slik vi husker det fra vi var små.

Noen norsk Carl Barks har vi definitivt ikke fått, verken på tekst- eller tegningfronten. I Arild Midthun har vi kanskje heller fått noe i retning av en norsk Vicar; en teknisk svært dyktig tegner som har sin nisje i å formidle de mer hverdagslige Donald-historiene på en upåklagelig måte; historiene som ikke nødvendigvis går inn i donaldistenes litterære kanon, men som like fullt gjør tirsdag til et lyspunkt i en ellers grå uke.