Kvelt kvalitet

Jazzbassist Jo Skaansars debutplate Den blåaste natt er «en tonesatt reise i natten og fremragende skandinavisk lyrikk», skal vi tro artistens egen hjemmeside. «En tonesatt reise i natten?» Urk, for en mektig klisjékake. Og det er ikke den assosiasjonen som fremkalles av plata. Heller en Monopol-kveld i et bedehus klokka 7 på kvelden. Småtrivelig, men tamt.

Lyrikken, derimot, er til tider fremragende. Som tekstforfatter har Skaansar fått med seg ingen ringere enn aktuelle Bjørnstjerne Bjørnson-biograf Edvard Hoem. Og Hoems datter, fløyelsrøstede Ine Kristine, er i tillegg vokalist på størsteparten av albumet. Resultatet er tekster som er vel verdt å høre på, ofte med særdeles kreative og gode fraser. Paradokset er at det spiller ingen trille hvor bra det lyriske er når det musikalske ikke blir prioritert høyere. Hoem jr. synger som sukkerspinn dyppet i honning, men når selve bandet havner så til de grader i bakgrunnen blir man fort lei.

Allikevel er et av verkets høydepunkt den drivende instrumentelle «Maxi på loffen», som for de av dere som nerdet i overkant med mobiltelefonen på ungdomskolen vet, oversettes på skjermen til… Kremt, vel, du kan jo se selv. Gudene vet hva en så sær referanse gjør i et ellers så stuerent verk. Hva er greia?