Kvinner i seler

«Skal kvinner noensinne få gå uten seler?» spør Mary Wollstonecraft i sitt banebrytende feministiske verk «Et forsvar for kvinnens rettigheter», som nå for første gang foreligger i solid norsk oversettelse.

Året er 1792. Rousseaus oppdragelsesmal for de øvre samfunnslag gjør jenter til yndige dukker og gutter til barske intellektuelle.Da er det at Wollstonecraft spisser pennen og oppfordrer Rousseaus mønsterpike Sophie og hennes medsøstre til å bli mer enn «naturens smukke defekt». Med utgangspunkt i skillet mellom kropp og sjel understreker Wollstonecraft at kvinnen biologisk sett er underlegen mannen, men at kvinner like fullt deler den samme mulighet til fornuftig tenkning som menn. Og denne muligheten bør utnyttes, hevder hun.

«Trengs det bare noen korn av forstand for å gi ham umåtelig glede?»

Nei, sier Wollstonecraft: ingen, verken kvinner eller menn, er tjent med hønsehjerner til hustruer.

Men har så «Et forsvar for...» noe å lære dagens kvinner og menn?

Selv om mange seler er løsnet, sitter noen kanskje igjen. Der Wollstonecraft i sin tid oppfordret kvinner til å røre på de dvaske sofakorpusene sine, ville hun i dag sannsynligvis bedt oss bruke tiden på lesesalen fremfor i helsestudioene.

Og én av bøkene man der bør lese er nettopp « Et forsvar for kvinnens rettigheter». Ikke bare fordi Wollstonecrafts idéer i et historisk perspektiv er tankevekkende. Hennes bidrag til moralfilosofien og politisk filosofi er fremdeles aktuelle, og hennes sans for sarkasme og retoriske poenger vil glede langt flere enn bare rødstrømpene.