Lattervekkende unnfangelse

Første omgang

Bladkompaniet 176 sider

Frode Øverli satte antihelten på pidestallen da han skapte Pondus for fem år siden. Denne Liverpool-diggende bussjåføren kan alle ting om fotball som det ikke er verdt å kunne. Han er en stor guttunge som på mirakuløst vis har fått en kone og to unger mellom all treningen på oldboys-laget.

Han har én venn: Jokke. Sistnevnte er en arbeidsløs Leeds- og Kiss-fan med sjekking av burugler som hobby. Klart dette sprø universet er bra materiale til en tegneserie-stripe. Siden den spede starten med to sider i månedsbladet Ernie, har Pondus nå blitt eget blad på svensk og norsk. Serien går også i 30 forskjellige aviser og tidsskrifter i seks land.

Nå lanserer Bladkompaniet den første Pondus-boken med den velrettede tittelen

Første omgang. Planene er å følge opp med flere bøker slik at Pondus-serien til slutt foreligger i en komplett boksamling.

For nye fans er det garantert interessant å se Pondus & co fra deres tidligere levetid. Øverlis strek var da enklere, med færre detaljer i hver rute og enklere trekk hos hver figur. Det er tydelig å se at tiden hans som tegner i bladet Pyton preget serien i begynnelsen. Poengene var mer makabre enn i dag. Han stolte heller ikke så mye på leseren, noe som viser seg i overtydelige poenger.

Målt mot dagens Pondus-univers faller dessverre noe av hans gamle materiale igjennom. Derfor er det mest av historisk interesse jeg leser Norges første kommersielle tegneseriesuksess i bokform.

Da er det skuffende at nettopp historien om serien mangler i Første omgang. Are Kalvøs forord er morsomt og velskrevet, men gir lite informasjon om serien. Det sies ingenting om når den ble unnfanget eller hvilken periode stripene er hentet fra. Øverli har selv kommentert serien i tidligere Pondus-album, men jeg synes det hadde vært på sin plass med noen ord fra forfatteren også i boken.

Pondus-boken vil nok selge godt for det. Serien er blitt en stor suksess og favner bredt. Alt fra Aslak Sire Myhre og Tor Endresen til min egen bestefar holder serien frem som en favoritt. Det har jeg selv også gjort, for jeg er vant til at Pondus leverer varene. Men uten den etterlengtede historien bak stripene blir jeg irriterende klar over at det ikke er et eneste poeng i denne boken jeg ikke har lest tidligere. Og selv om stripene får meg til å le ved andre gangs lesning klarer ikke humringen min å overdøve følelsen av å ha blitt snytt for en god historie.