Lavmælte lydterrorister

Pancakes

Smalltown Supersound

Etter de første 16 sekundene med skjærende støy blir det helt stille. Jeg bruker tre minutter på febrilsk å lete etter hodetelefoner. Jeg har kommet sent hjem fra fest, og tør ikke sette på høyt av redsel for plutselige lydangrep. Det er noe på den cd-en, men det som er der, er nesten fraværende. Med lyden i hodetelefonene på max åpenbarer det seg noe mørkt og rumlende, og jeg forestiller meg at det er slik det høres ut å legge hodet til bakken øyeblikket før et vulkanutbrudd. Utbruddet kommer aldri.

Jeg har hørt på denne skiva fem ganger. Ved to av gjennomlyttingene er dette skikkelig meditative greier, lavmælt og massivt intenst, sånt som trollbinder villstyringer og MDMA-barn og jeg suges ned i virvelstrømmen. Jeg forventet meg ikke dette fra lydterroristduoen Marhaug/Hegre. Feteste låta er definitivt «tape out», som faktisk også er den mest bråkete. Edruelig bruk av digital klipping samt et veldisiplinert orkester av gresshopper i siste fase av rabies.

De tre andre gangene skjer det ingenting. Det blir flatt som Danmark. Skjønner hvorfor de har oppkalt skiva etter pannekaker.

Men coveret var like støgt alle fem gangene.