Lese mellom strekene

Martin «Marshtin» Ernstsens andre tegneserieutgivelse er en ukonvensjonell kjærlighetshistorie om Line og Vicky på 11 og 12 år. De utforsker intimitetsgrensene i en legnings- og forholdsfri barndom, før begge beina plantes i voksenlivets paradoks av frihet innen konvensjonenes grenser.

Streken er uttrykksfull, og minner om Jason, tidvis også de vakre delene av Lenore. Utsnittene er originalt satt sammen. Ved å dedikere hele ruter til små detaljer, får Ugler et levende kortfilmpreg, og i detaljutsnittene ligger mye informasjon til den som tar seg tid til å lete.

Sparsom bruk av dialog forsterker det visuelt filmatiske. Handlingen tydeliggjøres av beskrivende tegninger, som der Vicky og Line ligger side om side i løvet og ser på hverandre, før hendene omsider møtes på et teppe av døde blader. Gjenkjennelige scenarier aktiviserer leseren for å gjøre historien levende, i stedet for at unødvendig ruteareal med muntlig kommunikasjon dikterer handlingsforløpet.

Av de 36 sidene er epilogen det eneste som virker overflødig. Brutal og sår realisme til tross, her virker det som om tiltroen til leserens fantasi forsvinner litt. Dette blir likevel pirk når de resterende 33 sidene er tegneseriemagi av ypperste sort.