Lettbeint multimodalitet

Når Radioresepsjonen (RR) forlater eteren spares det ikke på noe. Bok, DVD og tv-program. Kua skal melkes for alt den er verdt.

Den relativt store boken om Radioresepsjonen er 320 sider spekket med bilder og lettbeint tekst. Bjørn Eidsvåg åpner festen med et forrykende forord, hvor han forteller åpenhjertig om sitt forhold til RR. Videre får vi historien bak RR, en grundig innføring i de forskjellige spaltene og sannheten om hva resepsjonistene synes om hverandre. Boken inneholder også utvalgte manus og en fullstendig oversikt over de ulike karakterene som har preget programmet. Her har du alt du trenger å vite om RR mellom to permer. En bok som leses i et glefs med utallige latteranfall.

Den relativt store dvd-en om Radioresepsjonen er en samling av skjetsjer og dokumentarer. Høydepunktet er når Bjørn Eidsvåg fremfører «Floden» sammen med RR, Kringkastingsorkesteret og Ingrid Olava. Gutta har talent, de er profesjonelle showmenn. Likevel består dvd-en stort sett av klipp som de fleste blodfans har sett før, og bonusmaterialet er heller skralt. Ikke mye nytt her, men det er like moro som første gangen man så det.

Om humoren deres til tider kan anklages for å være flåsete, gjør de det likevel på en gjennomført og ordentlig måte. Men Radioresepsjonen på tv når ikke helt i mål. Når et radioprogram blir tv-serie, forventer man noe mer enn det man allerede har ledd av i fire år. For all del, latteren fylte stua opptil flere ganger i løpet av den halvtimen tv-serien varte, men det holder ikke å kjøre på med de samme spaltene som på radio. De undervurderer fansen ved å safe med det de vet slår an. Det hele virker overeksponert og påtatt. Lettbeint underholdning på radio er én ting, men på tv er det noe helt annet.

Det kan virke en tanke narsissistisk å gi ut bok og DVD om et radioprogram. Men greia med RR er at humoren deres når ut, og unngår å bli interne vitser tilegnet tre sære fyrer. Det må derimot mer til før RR fyller tv-mediet til det fulle.