Lettlurte tøsers betraktninger

Inga Sætre er tilbake med et tredje hefte om sine feministiske, eller var det post-feministiske(?), heltinner som møtes for å kommentere samfunnet og klage over filleting. Konseptet kan virke som noe vi har hørt før. To unge kvinner i byen snakker om livet, kjærligheten, sex og samfunn. Litt som Nemi og Cyan, eller Rocky og vennene hans, bare at dialogen er skarpere og at serien ikke prakker på deg et intimitetstyranni, men er mer allmenngyldig. Dessuten er jentene tøffere i trynet, noe som blir tydelig for eksempel i en stripe om årstidene, som i begynnelsen minner om Nemi på sitt mest pompøse, men ender i en filosofisk punchline som gjør Lise Myhres floskler fullstendig til skamme.

Det er samtalen som gjelder for Møkkajentene, settingen er sekundær, og om de er på tur eller kafé er egentlig ett fett. Venninnene har det veldig bra, og klager likevel over det meste, særlig media og ting vi er oppdratt til å tro på som vedtatte sannheter får gjennomgå deres skarpe kritikk.

Og om settingen er sekundær, betyr det absolutt ikke at tegningene er det. Sætres strek er naiv og enkel, samtidig som den er detaljrik og med enkle strøk spiller på et stort repertoar. Serien mangler helt perspektiv, og det er tydelige merker etter viskelær i rutene, noe som gjør at den minner mer om det som henger på veggene til Tegnerforbundet enn det man kanskje først tenker på som tegneserie.

Møkkajentene er beintøffe og ærlige, og de er morsomme på en veldig naturlig måte, som om det er en utilsiktet effekt fra venninnens side. Samtalen flyter like fritt som i virkeligheten, det er en tilsynelatende tilfeldig strøm av ord som raser ut av venninnene og gjør serien veldig naturlig å lese, som en engelsk «Stream of consciousness»-roman. Den er likevel ikke alltid helt lett å følge, Ulysses er jo heller ikke kjent for å være enkel, men det at teksten gjør motstand og kanskje må leses to ganger, gjør Møkkajentene til avansert humor som stadig viser leseren nye sider.

For de som har fulgt serien i Morgenbladet vil det kanskje bli litt mye gjentakelse, dessuten er samme stripen trykket to ganger i heftet, en irriterende feil. Jentene er likevel så sylskarpe i sine replikker at heftet absolutt anbefales for nye og gamle lesere.