Linedansing

Jessica Simpson, Mariah Carey og Christina Aguilera har allerede balansert på slakk line. Det har også Carola. Sammenligningen er høyst relevant når kjente artister gir ut juleplate, for det er en balansekunst å bestemme riktig fokus. Er det de trivelig trauste julesangene som fremheves, eller drukner disse i artistens markedsstyrte uttrykk og førjulsdrømmer om rekordsalgstall under juletreet?

Carola er tilbake fra Betlehem for andre gang, med 14 ærverdige nye og gamle julesanger. Slagerdronning-imaget er tonet kraftig ned, og er erstattet av en genuin formidlingstrang av julens budskap. Overstrømmende positive og sterile poplåter om snø, gaver og kjærester er fraværende, i motsetning til hos hennes masseproduserte amerikanske popprinsessekolleger. Hovedfokus ligger på den litt sakrale, høytidelige og «ekte» julestemningen, og tekstene er godt forankret i den kristne juletradisjonen.

Ikke alle midtøsten- og irskinspirerte melodiakkompagnement virker like rettferdiggjorte, og tidvis er låtenes fremdrift langsom som adventstiden for et barn. En tidkrevende affære for lytteren. Men nettopp her ligger også noe av budskapet; å roe seg ned fra alle førjulsforpliktelsene og ta den virkelige julen tilbake.