Lion King fra Bombay

Regi: Ashutosh Gowariker

India 2002

Nå kommer den første Bollywood-filmen (paukeslag) på norske kinoer (trommehvirvel) i form av den neste fire timer lange all-singing, all-dancing, Oscar-nominerte

Lagaan (fem paukeslag og trommehvirvel).

Champaner, India 1893: Det undertrykte landsbyfolket må betale skatt – lagaan – av avlingen til britene. Selv om det ikke har regnet på ett år. Men de onde britene går med på et veddemål – dersom inderne slår dem i cricket, skal de slippe å betale skatt. Så er det duket for cricketkamp. Gjett hvem som vinner.

Slik er handlingen i Lagaan, bortsett fra at filmen omtrent hver halvtime blir avbrutt av sang- og dansenumre med suggererende musikk og koreografi. De klarer likevel bare å heve filmen opp til middelmådighet.

For Lagaan har mange ankepunkter. Karakterene er dype som disneyfigurer. Det er for mange paukeslag. Aamir Khan, Lagaan\'s Simba, har et steinansikt som ikke røper antydning til skuespillerkvaliteter. Og den ørkesløse cricketkampen, som faktisk sluker en klokketime av filmen, varer alt for lenge. Det gjør også filmen.

Kanskje er det urettferdig å være så kritisk til Lagaan. Dette er ikke en film for ensomme kvelder med DVD-spilleren. Den passer bedre som bakgrunnsunderholdning til et middagsselskap der folk krangler høylytt, stapper chicken curry og chapati i kjeften, slår en grovis og gløtter bort på skjermen med ujevne mellomrom.

Eller i en fullsatt kinosal i Calcutta med små barn som skriker og en turban på raden foran som skygger for store deler av lerretet og volumet skrudd på fullt. I slike settinger passer Lagaan – en film der du fint kan stikke ut en halvtimes tid og være oppdatert på handlingen når du er tilbake.