
Lite duper, mye kammer
I norsk målestokk er Jørgen Træen alias Sir Dupermann en superprodusent. Han har produsert Jaga Jazzist, Sondre Lerche og nå nylig Emmerhoff and the Melancholy Babies. Lasse Marhaug og John Hegre i Jazzkammer har på sin side opparbeidet seg en status som superbråkmakere i internasjonal målestokk med støymusikken sin. Derfor blir forventningene høye når begge disse navnene står bak samme plate: Spastisk elektronisk rytmekjør med duper kontroll over teknologien, med tilgang til de beste støyskattene fra jazzkammeret.
Det er tre navnløse spor på denne ep-en. Det første er et konglomerat av lyder; blokk følger blokk i et fragmentarisk virvar. Her og der kan man høre biter fra Sir Dupermanns debutskive fra i fjor, men alt i alt lar ikke dette sporet seg affisere nevneverdig av det opprinnelige materialet. De to siste sporene høres enda mindre ut som noe som har med Sir Dupermann å gjøre. De er lavmælte, smått beskjedne lydscener, i samme stil som Jazzkammers forrige skive Pancakes.
Når dupermannen absorberes fullstendig av jazzkammeret, blir resultatet trivelig lytting. Noen syntese mellom to musikkprosjekter er det derimot ikke. Og det er synd, for det ville ha vært mer spennende.