Livet etter døden

Med 93 sider er dette en av årets tynneste romaner. Men små gryter kan også koke, eller hva det heter, og som ofte sagt om små bøker; den rommer mer enn mange verk med atskillig flere sider.

Tilværelsen rakner for Søs når moren dør, i elendig forfatning på et – skal vi tro Søs – elendig sykehjem. Vi møter en resignert og sint Søs, sittende paralysert på divanen i stua. Hun har nettopp «kakket» kollegaen i hodet. Kakkingen er første steg i en tilbaketrekning fra omverdenen. Sorg og ensomhet blandes med skyldfølelse over å ha «gitt moren fra seg» til sykehjemmet.

Boka er et portrett av et menneskes avsporing, en stilistisk vakker og nesten naivistisk fortelling om tapet av det umistelige. Fossum har en sterk stemme, og rører ved smerten og tomheten uten å røre rundt i den, uten å pøse på med den.

Søs lar sinnet gå ut over sykehjemmet; fillerister hjelpepleierne, kommer med grove beskyldninger. Men boka oppleves ikke som et angrep på dårlig eldrepolitikk. Dette er et innblikk i den irrasjonelle, mistrøstige sorgen.

Forestill deg er finstemt som instrumentene før Nyttårskonserten, velbalansert og treffende. Kanskje er den nesten for liten til å romme sine store tunge temaer, det skulle bare mangle, men alt den bærer, bærer den med full verdighet.