Macaulay Culkin-syndromet

– Don’t believe the hype, sa Arctic Monkey-vokalist Alex Turner i begynnelsen av musikkvideoen til førstesingelen «I Bet You Look Good On The Dancefloor» for snart fire år siden. På Øya på torsdag i forrige uke viste den unge Turner at han var litt for framsynt for sitt eget beste.

Selv om førsteskiva var et flott eksempel på hvor dansbar og fengende britisk indierock kan være på sitt beste, har de ikke hatt den samme flyten etter at hypen la seg og de valgte å gå en annen vei med andreplata. Sannsynligvis kommer de ikke til å få det med den tredje heller, som med Queens of the Stone Age-sjef Josh Homme som produsent representerer enda et skifte. For settet de spilte på Øya besto for det meste av nytt materiale, fremført av et band som ser ut som om de er leie av å være rockestjerner. På mange måter minner de om den klassiske Hollywood-historien om barneskuespillere: Barn spiller i storfilm, barn får oppmerksomhet, barn takler ikke oppmerksomheten og begynner med dop og alkohol, barnet blir tenåring og prøver seg på et comeback i en annen sjanger, comebacket går ikke så bra som forventet, tenåring går tilbake til dop og alkohol… Tenk Macaulay Culkin.

Alex Turner enser nesten ikke publikum. Han gjør bare jobben han er satt til å gjøre, å spille låter i tre kvarter, for at han så skal kunne sette seg på flyet til neste spillested. Han har likevel nok rutine til ikke å drite seg fullstendig ut, og det er gøy å være på konsert når hitlåtene fra førstealbumet kommer. Ikke fordi de er godt fremført, men fordi det er gode låter. Men når dét uansett bare er tre av låtene i settet, blir det for tynt. Etter dette har jeg slutta å tro på hypen.