Melankolsk moro

Noen ganger liker jeg å overraske meg selv. Være litt spontan, tøye litt grenser. Ja, rett og slett gjøre noe dristig. Derfor bestemte jeg meg ukritisk for å sette på en cd uten å vite noe om hva jeg hadde i vente. Det skulle vise seg å være det lureste jeg har gjort på lenge.

Allerede på åpningssporet «Boulder on the Brink» hører man et klart melankolsk uttrykk, og man trekker umiddelbart paralleller til grupper som Travis, Keane og Coldplay. Etter hvert som låtene skrider frem innser man dog at det er én stor forskjell; Washington overgår dem alle sammen.

Platen består av en hel rekke sterke og minneverdige spor. Både «Firewheel» og «Trenches» har høy nynnefaktor, mens på «Each and Everyone» viser vokalist Rune Simonsen en stemmeprakt som får hvert eneste lille hår på kroppen til å reise seg samtidig. Dette er visstnok Tromsø-trioens andre plate, og de har tydeligvis utviklet seg i riktig retning, for her er det ingenting som tyder på manglende glød eller inspirasjon.

Washington revolusjonerer strengt tatt ikke. Vi har hørt det meste før, men sjelden finner man en så gjennomført god plate, helt kjemisk fritt for dødpunkter, som denne gruppen gir oss. Astral Sky setter standarden for alle melankolske rockeband ute i den store verden, helt enkelt.