Mens vi venter på nittitallet...

Datarock

Demo/greatest hits

Kaptein Kaliber Records

Det er når barndommens helter igjen blir hippe man virkelig skjønner at man blir eldre. Det er derfor med vemod jeg registrer at åttitallet har blitt den nye store retro-greia. Bergensbandet Datarock er en av gruppene som skal melke nordmenns stadig økende hang til nostalgi med synthesizerpop à la tidlig Human League. Ep-en

Demo/greatest hits er liten og rosa med stort kommersielt potensial, noe blant annet P3s beslutning om å B-liste hit-en «I used to dance with my daddy» vitner om.

Retro-musikk blir forståelig nok ofte anklaget for å ikke være særlig nyskapende, og dette er til tider også Datarocks problem. Det er vanskelig å spille originalen bedre enn originalen. Men låtene fenger, sangtekstene er vittige, og produksjonen er gjennomført.

Platas beste spor er utvilsomt «Maybelline», en dramatisk sang om savn og kjærlighet, og den låta som klarest viser at Datarock har et potensial utover nostalgien. Melodien er kunstig vakker, og vokalist Fredrik Saroea viser at han har en av Norges sterkeste poppstruper.

Livelåta «How could you?» og Kaptein Kalibers remix av «I used to dance with my daddy» er derimot verken nyskapende eller særlig spennende. «How could you?» mangler både den gode melodien og den gode teksten, mens Kaptein Kalibers kakemix rett og slett er usmakelig.

Demo/greatest hits er like vakker og syntetisk som en amerikansk bløtkake, og som bløtkaker generelt er den best i små porsjoner.