Min kopp te

Er lønnesirup den nye ecstasyen? Aner ikke, men hold den tanken.

La det være klart; Koppen er utrolig speisa. For det første høres dette skikkelig sykt ut, og klisjeen «som ingenting du har hørt før» kan endelig brukes igjen. For det andre kan Let’s Eat Crazyroom!! It’s Time To Be Cool Like A Boy!! forårsake en form for identitetskrise av schizofrene dimensjoner. Selv mente jeg å være planeten Saturn, og de uidentifiserbare lydene, som surrer fra høyre til venstre og tilbake, var ringen rundt den majestetiske kloden.

Elektronika, funk, hip-hop, jazz, 8-bits Nintendo-lyder, pop, uidentifiserbar etnisk sang, storbandtrompeter. Ja, alt er her. Legg til noen beats som formelig skriker etter høyttalerne på ett eller annet kult utested jeg ikke kan navnet på. Messende, snåle og lange tekstlinjer om mødre, sushi og indianere. Smilebåndet mosjoneres mens føttene tramper hvileløst.

«We're all hyped up on maple syrup», messer Koppen, og viser stor selvinnsikt. For lønnesirupen må utvilsomt ha blitt konsumert med stor appetitt i studio, og fremprovosert en slags euforisk AD/HD-tilstand.

Og når siste tone dør ut og avslutter berg-og-dalbane-turen, som gjorde deg helt mør i bena og forvirret i hodet, er det første du tenker: «Kjempegøy, kan jeg få høre igjen»?