Morgendagens Menn

Etter en gjennomhøring eller tre av Death To Perfection kan man mistenke følgende scenario: Gutta sitter på hybelen til vokalist Jørgen Sporsheim en gang rundt årtusenskiftet med den nye Death By Stereo-skiva i platespilleren. Etter et unisont hakeslepp ser gutta på hverandre, mens de nærmest i kor utbryter: Detta må vi også gjøre! Hvis det spissformulerte scenarioet har noe sannhet i seg, skal Torch ha for å ha klart seg bra.

Death to Perfection er metal med screamo, emo og noe hardcorereferanser. Proppfullt av testosteron, trøkk, overdrevne testikler og elegante koringer, med en trommis som er noe av det tighteste jeg har hørt på en norsk skive på en stund (sjekk ut høydepunktet «Previously Cured»).

Sporsheim har taket på både den desperate screamovokalen og de mer melodiøse partiene, og skiva er stort sett overraskende bra. Dessverre faller de noe igjennom i de mest nu-metal-influerte partiene, og Torch har heller ikke lært seg begrensningene og antydningenes kunst enda. Men slikt kommer med åra. Produsent Edgar A. Lien kunne med fordel ha skapt en noe renere sound, da det ville kledd bandet bedre enn det litt for distorta lydbildet Death To Perfection er preget av. Allikevel er skiva og bandet absolutt verdt å sjekke ut. Metall for morgendagen, detta.