Musikkens seier

Du har hørt om Jaga Jazzist, bandet hvor Martin Horntveth spiller trommer. Soloprosjektet hans er spastisk elektronika. Han forvalter og viderefører arven etter Aphex Twin og SquarePusher, noe den forrige ep\'en Fast Motion bar litt for stort preg av. Her bringes det hele et steg videre over i et mer særpreget territorium.

Horntveth synes at kontinuitet er et problem og at fragmentasjon er løsningen. Denne tilnærmingen er et tveegget sverd. På låta «Skull, lights & neonsigns» bruker han det til å hugge han det kritiske øret av lytteren, slik at diggeøret kan vokse ut. På «Sole», som er en remiks av dødmetallbandet NoPlaceToHide, hakkes den opprinnelige låta til konturløse slintrer og serveres uten videre tilberedning.

Lytteren tvinges til å fylle inn tomrommene mellom lydpartiklene. Bare unntaksvis, som i låta «Comic», henfaller Horntveth til å trekke linjer mellom punktene, og et høydepunkt oppstår idet en omgjengelig Jaga Jazzist-aktig melodi slippes løs.

Skull EP er arena for en krig mellom musikk og teknologi. Låtene «Sole» og «Radio/ Radio/Tv/Sleep» tapes til teknologien. Men musikken erobrer de restrerende fire og går seirende ut. Tilbake sitter lytteren med en lykkelig følelse av at dette skapes fordi det er musikalsk påkrevet, ikke kun teknologisk gjennomførbart.