Mye av alt
«Hei gutter, sjekk ut denne lyden! Var ikke den fet?»
«Jo! Ta det med i låta.»
«Hei gutter, sjekk ut dette temaet jeg har laget. Kan vi bruke det?»
«Ja, jøss! Kjør på.»
Slik hørtes det sikkert ut da blindernbandet Now We`ve Got Members spilte inn Le Jardin. Plata er nemlig stappfull av alt. Progrock, balkanrytmer og -melodier, folkemusikk, skeive ballader ala Motorpsycho, alle slags instrumenter og alt mulig annet som gir lyd og som har falt bandet inn på et eller annet tidspunkt. De har heldigvis vært så greie å skrive i coveret alle instrumentene som har blitt brukt, blant annet saz, darbouka og gurglefløyte. Og nei, jeg aner heller ikke hva slags instrumenter dette er.
Le Jardin er med andre ord en mangfoldig plate, som krever mye av sin lytter. Når du skreller vekk alle temaene og alle instrumentene sitter du igjen med mange bra sanger, men de slutter alle et helt annet sted enn de begynte og altså er stappfulle av lyder. Det er slitsomt i det lange løp, så trangen til en stor sinnarøyk og fullstendig stillhet er påtrengende etter nesten en times selskap av sju utmerkede instrumentalister og x antall medhjelpere med bare så altfor mye på hjertet.
Now We`ve Got Members er garantert et spennende band live. Men på Le Jardin er de overstimulerende.