Når noe er dårlig må noen gi beskjed
Brynjulf Jung Tjønn
Eg kom for å elske
Samlaget
73 sider
La meg begynne med tiden. Denne boken brukte jeg 19 minutter på å lese. Og nei, jeg tok ikke tiden, jeg tok flytoget, det som ikke stopper på Lillestrøm.
Boken har 73 sider, og er en typisk kortprosa bok. Det vil si cirka ti til femten linjer tekst på hver side. Disse korte tekstene skal fungere i en helhet, men samtidig ha en lyrisk egenverdi. Denne egenverdien er mildt sagt fraværende. På side 15 er all teksten: » Eg skrik ikkje. Det er mor som skrik». (Legg merke til at det ikke er punktum etter siste setning. Veldig kunstnerisk.) Side 28: «Far forsvann» Side 34:» Det skulle gå nokre dagar, nesten ei veke, heilt til såret på handa var grodd»
Det er ingen grunn til at ikke Tjønn bruker vanlige avsnitt i denne boken. Dette er ikke Beckett der hver tekststrofe er et kunsterisk uttrykk som kan leses separat. Dette er Tjønn, der det virker som om forfatteren tror at det hvite på sidene uttrykker det usagte. Det gjør det ikke. Det hvite er bare plagsomt hvitt. Men selvsagt hadde det ikke blitt 73 sider hvis Tjønn hadde brukt avsnitt, da heller 20 sider. Det ville kanskje vært litt vanskeligere å gi ut?
Ok, så var det helheten. Kort fortalt handler boka om en navnløs jente som har mistet lillebroren sin. Faren har dratt sin vei, og jenta bor med moren sin. Tror du de klarer å kommunisere bra? Neida! Det er tristhet som tynger dem alle og det er svært vanskelig å snakke sammen om barnet som døde.
Har du lest dette før? Ja, jeg òg. To ganger. I høst på samme forlag med boken
Raud og frå seg av Siri Kvamme. Nok en debutant med korttekster om en gutt som var død og en storesøster som var igjen. Åh, så vanskelig det var å snakke med mor og far om dette. Men den som virkelig har blitt kjent gjennom å ha skrevet dette plottet er Mirjam Kristensen og hennes debutbok Dagene er gjennomsiktige. Jeg må spørre om ikke Tjønn har lest Kristiansen sin bok veldig nøye...
Men han har ispedd historien sin med det å, så sjokkerende faktum at moren er blitt lesbisk, lillebroren ble født med tolv fingre og hovedpersonene liker å kysse nabojenta.
Også mange drømmer da. Mange mørke drømmer og søvnløse netter. Hovedpersonen drømmer om mørket, lengter etter mørke vil bli i mørket. Tar du symbolene? Natt, mørke, ensomt, klarer ikke si noe, bildene er overtydelige. Side 42: » Eg vil vere vaken åleine akkurat no. Eg vil sjå inn i natta. Låst som eg flyg blant stjernene. At eg skaper kaos der oppe. At eg stuper inn i natta. At eg lager ein bulk i mørkret» Sammen med et platt endelikt på historien gjør dette til noe av det dårligste jeg har lest. Debutant eller ikke. Å lese denne boken er ikke de 19 minuttene verdt.