Naturens brutale gang

Først fem år etter at walisiske Niall Griffiths ga ut romanen med den lett interessevekkende tittelen Sheepshagger på de britiske øyer til nasjonal accolado, kommer den i norsk oversettelse. Ser man litt nærmere på romanen i sin originale språkdrakt, er det lett å forstå hvorfor ting har tatt tid. Det fins nok av folk som kan oversette Wales’ svar på… på, ehh... Mikkjel Fønhus? Atskillig færre er det som kan oversette Wales’ svar på Irvine Welsh uten at det hele ender opp som Boka om Kalle og Reinert eller Døden på Oslo S.

Sverre Knudsen har forsøkt. Med vekslende hell. Sauepuler skifter mellom maleriske, bloddryppende naturskildringer og steinhard dopdialog blant en vennegjeng som forsøker å finne svar på spørsmålet om hvordan deres einstøing av en kamerat kunne ende opp med å begå voldtekt og rovdrap på tre tilfeldige turister i fjellheimen. Til tross for et innrømmelsesvis godt sug i dialogen, er det likevel i disse delene av historien Knudsen faller igjennom. Der Griffiths dialoger opprinnelig utspiller seg på tjukk walisisk-engelsk, synes disse i Knudsens oversettelse – i alle oversettelser til norsk, når jeg tenker meg om – å ta plass et eller annet sted på østkanten av Oslo, som om Oslo hadde monopol på sosiolekter og slangord i Norge. Ha meg unnskyldt, men sist jeg sjekket var ikke Wales en bydel i London, men et ås-og fjellkledd område langt mot vest med like mye til felles med London som Hardanger har med Oslo. Og derfor ender altså «Yewer talkin fuckin rubbish, mun. Shite.» opp som «Du snakker faen meg bare dritt, mann,» for et tilfeldig eksempel fra første side. Korrelerer lissom ikke helt, mun.

Sauepuler er likevel først og fremst en tordnende leseropplevelse, både som naturepos, legende og sosialrealistisk kommentar. Spesielt i naturskildringene eksellerer Griffihs, der han formerlig drar mennesker og dyr gjennom et hav av stinkende gjørme, møkk og skitt. Samt gjennom voldshandlinger så brutalt eksplisitte og motbydelig stumpt framstilt at du nesten brekker deg. Fordi det der og da føles som det eneste frigjørende. Sånn sett er Sauepuler det kanskje voldsomste og mest kompromissløse til å komme ut av Wales siden Manic Street Preachers’ Holy Bible.