Nesten nok

Hvis du leser for å drømme deg bort, er ikke Tore Renbergs to sammenstilte romaner Farmor har kabel-tv og Videogutten, å anbefale. Leser du derimot for å få brekninger, er dette bøkene. Lovpriste Renberg kaster her blikket bakover i tid, og skildrer unggutter ute etter spenning. Både farmor og Videogutten har det guttene søker. Farmor har kabel-tv, og endelig kan Jonas og Arve se musikkvideoer. Videogutten lokker Hasse og Pål med usensurerte filmer og Cola.

I begge romanene flykter ungguttene inn i populærkulturens apparater og bort fra virkeligheten. Både Videogutten og farmor blir et symbol på ensomhet i vår egen tids egoisme. I Farmor har kabel-tv forsøker Renberg å gi den gamle damen på bussen et ansikt. Språket er enkelt og støvsugd for metaforiske virkemidler, men i enkeltheten mister Renberg noe av leserens innlevelse. I Videogutten skildres den oppbygde og isolerte verden til videogutten på en levende måte med et rikt språk og nære figurtegninger.

Historien er drivende levert i Videogutten, mens Farmor har kabel-tv ikke like fullt når leseren med en distansert fortellerteknikk. Uansett, fortellergleden er stor i begge, og samtidsproblematikken så aktuell at det er til å kaste opp av.