Noen gyldne fjær

Enkelte album blir en aldri lei. Andre legges vekk etter et par gjennomhøringer. Ane Bruns nye Duets plasserer seg sånn midt i mellom. Den første dagen står albumet på repeat, og en vil aldri slutte å høre på Ane og vennene hennes. For det er så innbydende, så flytende varmt og lett, som vårens første, deilige fuglekvitter. På slutten av uka har derimot Duets mistet noe av gløden. Hvor fløy den?

Men det betyr ikke at Ane Bruns nye album er kjedelig. Duets er et variert og sjarmerende bekjentskap, som nok vil dukke opp på cd-spilleren i løpet av vinteren. Ane kler nemlig veldig godt å synge duett. De ti norske og utenlandske artistene toner ned noe av hennes skarpe vibrato, som det kunne bli litt mye av på det forrige albumet A Temporary Dive.

På Duets får Ane assistanse fra blant andre Teitur fra Færøynene, som synger på den inderlige «Rubber & Soul» fra forrige album. Sammen gjør de låta til albumets mest intime. Åpningssporet «Little Lights» med Syd Matters, og Sam Browns gamle «Stop» med Liv Widell er andre duetter som flyr elegant gjennom rommet. «Lift me» med Madrugada er derimot for tam til å bruse med fjærene. Den skjærende vokalen på «Across the Bridge», med Ellekari The Tiny er mer slitsom.

Ane Brun har vist at hun greier seg godt alene, men albumet er et eksempel på at det også kan fungere med ti fugler i hånden. Det vil likevel alltid være noen fugler med litt gildere fjær enn andre.