Nostalgifest på Parkteatret
Konserten er ingen skjellsettende opplevelse, men er like bra som «a damn good cup of coffee».
Når et publikum av flere generasjoner står sammen og nikker til Twin Peaks’ filmmusikk i et utsolgt Parkteater er det lett å bli sentimental. At mange har et forhold til Lynch-serien er tydelig.
Det er som å tre inn The Roadhouse når man kommer inn i salen, ser det røde sceneteppet og hører seriens kjenningsmusikk. Fanklubben smiler anerkjennende til referansene eller knipser frimodig til Badalamentis musikk, som skaper den luskende atmosfæren som kjennetegner serien.
Konserten gav en opplevelse av å være i en episode av David Lynch sitt bisarre univers, preget av lengsel og mysterier, og en ville bare forbli i det. Det ville tilsynelatende også bandet kalt The Norwegians. I kostymer og med fjerne blikk og rullende hoder levde de seg inn i Twin Peaks’ sjargong. De spiller godt. @tingo:Det samme kan sies om Eva Bjerga Haugen på vokal. Fra publikum blir det ropt: «Veldig fin sangstemme, ass» og utsagnet bekreftes med applaus. Også de utvalgte karakterene som kommer dansende inn på scenen blir møtt med begeistring.
I konsertformat bærer musikken preg av i utgangspunktet å ha blitt skrevet og arrangert som bakgrunnsmusikk. Det egner seg ikke så godt til å bare stå og lytte til. Alt i alt gjør nostalgien og stemningen knyttet til serien konserten til en fin opplevelse, men det er utvilsomt forbeholdt de mest ihuga blodfansene.