Nydelig pizza

Betong, 30/8

Publikum:650

«Du, han vokalisten. Han eier egentlig ikke sjarme».

Mercury Rev-vokalist Jonathan Donahue er i ferd med å avslutte sin sjarmoffensiv ved å dele ut gratis pizza til publikum etter siste låt.

Bandet slipper inn folk backstage. Publikum har klappet dem inn til ekstranumre. Hitene fra både Deserter\'s songs og fra

All is dream er levert. Paret bakerst klinte allerede etter åpningsnummeret. Lyden var tydeligere enn på lenge, selv bakerst på Betong. Donahue har fortalt whiskey- og studenthistorier. Allsang til Disney\'s «When you wish upon a star». Kiling under ballene når Donahue hvisker sødme i fistel.

Et halvfullt Betong nøyer seg med å golfklappe inn «the band that dreams are made of» én gang. Men da har festivalens hovedattraksjon allerede levert over 15 låter og like mange gitarsoloer. Alt er sårt og vel.

Det er da hun vekker meg.

«Jo\'a. Donahue kan synge. Og han er jo den eneste på scenen som er mulig å legge merke til. Men han eier egentlig ikke sjarme».

Selvfølgelig har piken ved min side rett. Donahue med «studioband» har gått på fylla og automatgir. De koste seg på studentfestival. Og jeg koste meg. Det kjedeligste jeg vet er å kose meg. Kosekonsert, smak på den.

Kanskje for fem år siden, kanskje som et av hundre band på Roskilde. Ikke Mercury Rev som hovedattraksjon på Studentfestivalen 2002.

Og du Donahue, jeg tror ikke piken ved min side var såå vanskelig å sjarmere.