Off the road

Med utgangspunkt i sin husgud Jack Kerouac har Morten Abrahamsen satt opp en liste over bøker som enten er, eller har tilknytning til, beatlitteratur. Ifølge ham selv er det bare «én eneste grunn til å skrive denne boken: leseglede.» Og det er det jo lett å sympatisere med.

Men det finnes flere åpenbare grunner for å sette opp lister over litteratur enn den Abrahamsen selv trekker frem som den eneste ene. Siden man aldri vil være helt enige om hvilke bøker som fortjener å fremheves, vil enhver liste kunne være kimen til en diskusjon omkring de store spørsmål i litteraturen, så som for eksempel kvalitet, ideologi og innflytelse. Det er for eksempel få bøker som har skapt så stor kontrovers i litteraturkretser i senere tid som Harold Blooms bok om den vestlige kanon. Påstand: Diskusjoner er sunt.

Abrahamsens liste er dessverre ikke brukendes som utgangspunkt for noen meningsfylt diskusjon. Han vil ikke diskutere, han vil bare misjonere, og da ikke for gode bøker, men for bøker han synes er kule. Eller, snarere, for

forfattere han synes har levd kule liv. For hvis utvalgskriteriet virkelig kun skal være leseglede, er det unektelig rart at Abrahamsen velger å ta med alt Hunter S. Thompson har gitt ut, selv om mye av det, som Abrahamsen selv sier, er «helt idiotisk». Det er her kulheten kommer inn. For den Hunter, han er jo ikke helt klok. Han ruser seg jo noe så innmari mye. Også skriver han om det, kan du tenke deg? Og Bukowski, oi oi oi, han skriver jo om «stooore mengder alkohol». Påstand: Kulhet er usunt.

Hvis Abrahamsen hadde vært mer sober i sine valg av bøker og skrevet litt mer enn trivial pursuit-info om de han tar med på listen (visste du for eksempel at Edward Bunker ble venn med kona til en stor filmmogul?), så kunne dette blitt interessant. Slik boken nå foreligger er det mer en ukritisk beatbibliografi enn en lesegledespreder.