Om å tenke etter hva du har tenkt

Å samle tankene

En Ingaport til Arne

Arne Næss og Inga Bostad

Inn i filosofien

Universitetsforlaget (180 s.)

For fire år siden utgav Inga Bostad, forfatter og ex.phil.-foreleser, boka

Arne Næss\' tenkning. Like etter fikk hun en telefon.

– Nå vil jeg også skrive en bok om deg, sa Arne Næss.

– Javel, det er vel ikke akkurat det han vil, tenkte Inga Bostad.

Hun fikk rett. Arne Næss ville fortelle sin egen historie fra de årene han ble filosof. Diskutere hva som påvirket ham i gymnastiden i Oslo via filosofistudier i Paris, Wien og hytta på Tvergastein, til han leverte doktoravhandlingen sin i 1935.

Bostad har skrevet det ned som en samtale. Det fungerer! Ingen bilder, ingen dramatisering, kun ren dialog. Hun stiller gode spørsmål. Men ofte for mange på en gang. Og flere av de beste spørsmålene forblir ubesvart.

Samtalepartnerne forsøker å finne system i Arne Næss 90-årige tankeliv. Her får lesere som har savnet sammenheng i alle bøkene og artiklene forfatterens egen tolkning. Mye av praten går med til å distansere seg fra de logiske empiristene Næss studerte sammen med i Wien. Kapitlet hadde blitt enda bedre om Inga Bostad hadde sluppet til for å fortelle hvilken rolle de logiske empiristene (og Næss!) har spilt for hennes generasjon tenkere.

Den største mangelen i boka er nettopp at det er for mye Arne Næss og for lite Inga Bostad. For mye intervju og for lite samtale mellom to personer som begge er interessert i hvordan den andre tenker.

Det er når Bostad får slippe til at boken engasjerer mest. Som når hun følger opp og forfølger Næss i diskusjonen om det går an å være både pluralist og overbevist om riktigheten i sin egen moral.

I siste kapittel møter vi en gammel mann som mener han var på høyden som filosof før han ble professor som 27-åring. En som mener han hadde potensial til å «nå storhet», men endte med å fordype seg i det han kaller «et sidespor». Som grunnlegger av økosofien og forfatter av bestselgere som Livsfilosofi nådde han aldri den samme dybden igjen. Kritiske spørsmål fra Bostad kan ikke hindre at det smaker av syting.

Like fullt; de to filosofene har lyktes i å prate seg frem til en bok det er verdt å ta seg tid til. Her får du engasjerte møter med filosofer som Arne Næss mener er ufortjent glemt i dag. Tenkere du ikke finner på noen pensumliste. Samtaleformen er langt bedre egnet til å gi smaken på andres tanker enn den tradisjonelle artikkelen.

Og det er på et vis modig at den 182 sider lange samtalen ender med at samtalepartnerne ikke finner noen merkelapp å sette på Næss\' lange tankeliv:

«Det fineste som kan sies om meg er nok at jeg spriker.»