Om artens opprinnelse

Å dra på fredagsmøte med pinsevenner er langt mindre skummelt enn det høres ut som. Personlig oppnådde jeg en slags bedehusrus av blandingen nytrukket kirkekaffe og p3-vennlige salmer (Jason Mraz møter the Killers møter Petter Dass). Under refrenget «Jesus du er virkelig, og sannheten er sterkere enn løgnen» var allsangfaktoren høyere enn Chris Martin drømmer vått om.

Men det var ikke lovsangen folk kom for. Vi ville ha eksistensielle svar, og det fikk vi servert av en krokrygget, sørlandsk professor fra Menighetsfakultetet: «Evolusjonsteorien er litt som keiserens nye klær. Fordi kun de smarte kunne se dem, turte ingen si noe annet, før en liten gutt utbrøt: «Men han er jo naken!», og folk plutselig åpnet øynene.»

Besnærende! Men hvis evolusjonsteorien ikke stemmer, hvor kommer vi fra da? «Vi må være skapt i Guds bilde. Hvorfor? Vel, ingen av dere er vel redde når dere går ut av leiligheten, for at en hest plutselig skal dukke opp fra intet og bæsje på teppet deres? Ingenting oppstår av ingenting.»

Opplysende. Forfriskende. Litt som for Edward Norton i Fight Club, der han for å gi tilværelsen mening oppsøker masse pasientgrupper uten egentlig å være syk. Det er ikke helt umulig at jeg skal i Filadelfia siste fredag i neste måned også.