Ordinært Bærums-barn

Anna Bache-Wiig debuterer med en oppvekstroman fra Bærum på 80-tallet. Hovedpersonen Marte sliter med de helt vanlige problemene som vi også hadde som fjortiser på den tida

Klarer hun av jaget etter merkeklær? Finner hun mot nok til å «grøfte» for første gang? Forfatteren har gjort sin research nøye. Så nøye at detaljene til tider overskygger handlingen. Selv om vi ler godt av mimring fra det glorete 80-tallet. Likevel, venner som ikke er trofaste enda de skrev først på «Mine venner»-sidene, kjenner vi igjen fra alle ungdomsmiljøer, slike finnes ikke bare i Bærum. De som har ventet de helt store avsløringene fra «Blærum» blir med andre ord skuffet. Her begraves snarere enn skapes myter om den forgjettede kommunen.

Bache-Wiig er kjent fra tv-serien «Lekestue». Er det derfor hun skriver med så korte og sinte setninger? Fjortistanker er som kjent ikke alltid like konsekvente, men likevel er setningsbruken i tillegg til en rekke usammenhengende kapitler uheldig for boken. Mange tråder skal nemlig vise seg å være mer løse enn røde.

Men selv om dette er en ujevn debut, er gjenkjennelseseffekten til tider stor, og Bache-Wiig lykkes til en viss grad med å gripe leseren med Martes ensomhet. Forfatteren vil skape gode holdinger rundt blant annet mobbing, og lykkes med dette, selv om hun gjerne kunne gitt oss noen flere saftige avsløringer om hvorfor mange jusstudenter er som de er.