Original ex.phil.

Endelig skal ex.phil.-studentene få lese originaltekster og ikke bare lærebokforfatteres gjennomfordøyde oppgulp. Dette er i seg selv et prisverdig tiltak.

På den ene siden er valget av tekster i etikk glimrende. Her berøres et bredt utvalg problemstillinger som opptar dagens moralfilosofer, alt fra relativisme og amoral til abort, miljøvern, emotivisme, utilitarisme og dydsetikk. Peters Singers provoserende artikler om fosterets status og Bernard Williams «amoralisten» er spesielt gunstige bidrag som vil få ex.phil – studenten til å innse at moralfilosofi ikke bare er spekulativ, virkelighetsfjern lek med tanker, men tvert i mot en essensiell del av moderne diskurs og livsførsel.

Bidragsyterne er alle viktige skikkelser i kontemporær, anglo-saksisk moralfilosofi. Og nettopp det er en av svakhetene ved utvalget. Selvsagt kan man ikke gi plass til alt og alle i en innføringsbok, men man burde kanskje vise at moralfilosofisk refleksjon også finner sted utenfor den anglo-saksiske sfære.

Slik jeg har forstått det skal ikke ex.phil. være et lynkurs i etiske doktriner, men snarere en invitasjon til refleksjon over sentrale begreper. I så måte er mange av de valgte tekstene så spekket med referanser til tradisjonsrike debatter i filosofihistorien at man kanskje med fordel kunne holdt seg til tekster av de gamle mesterne i første omgang. De er ikke nødvendigvis vanskeligere tilgjengelig enn sine arvtakere, og egner seg ofte godt til en første refleksjon rundt sentrale problemstillinger. I stedet for Christine Korsgaards (for øvrig glimrende) artikkel om refleksjonens autoritet kunne man for eksempel valgt ut to sentrale tekstutdrag fra Hume og Kant som fikk frem et så elementært tema som motsetningen mellom følelser og fornuft i moralfilosofien.

Men om alt kunne vært annerledes, så er det likevel nok av godsaker i denne tekstsamlingen til at filosofisk institutt bør belage seg på økning i antall filosofistudenter de nærmeste årene. Og det var kanskje også noe av meningen?