Øst for Elverum (terningkast seks)

Du er advart: Per Petterson skriver så det gjør vondt. Likevel, dette ikke er noen sippebok. Men en bok der en svelger kvalmen, biter tennene sammen og rykker opp brennesler med bare hender. «Du bestemmer sjøl når det gjør vondt,» som faren til Trond sa. Trond som er 67 år og har flyttet ut til en forfallen stue et sted langt inne i skogen øst

for Elverum. Og der ute i skogen siver det opp tanker hos Trond som ikke har vært tenkt på mange år. Tanker som dukker frem ved kjøkkenbordet og i drømmer midt på natten. Tanker fra sommeren da Trond og faren leide en seter et sted i skogen øst for Elverum. Da 15-årige Trond ble med feriekompisen «ut for å stjæle hester».

Brageprisvinner Petterson er en forfatter som har funnet sine mennesker; de

litt tøffe gutta, som føler mest på innsiden. I tidligere bøker har han stort sett holdt seg i drabantbyen og skogkanten. Skogen har vært stedet for gærningene og taperne. Denne gangen blir vi med helt inn: En ti år gammel drapsmann, en bilulykke, tømmerstokker som suger vann, tuntreet som faller. Noe var ulykker, noe var tilfeldigheter, men noe var også bevisste

valg, bevisste svik.

Petterson skriver med en egen puls, særegne setninger som overrasker og stemmen til menn som lar fortiden ende på a. Når du leser er du er inne i den samme skogen, ute i den samme elva og historien trekker deg bakover og innover. Slik at du ikke bare kjenner ømhet for disse gutta; de blir litt deg også, eller noen du kjenner, og det angår deg stadig mer hvor vondt det vil gjøre i skogen.