Overraskende genuint

Du har sikkert også irritert deg over at noen mennesker må tøye sine fysiske og psykiske grenser til det hinsidige. At de bare

må gjøre ting all fornuft tilsier at de ikke skal eller kan. Hvem har skapt ideen om at dette er det ultimate? Den døvstumme mannen som mimet «Vestland, Vestland» foran Idol-panelet? Lasse Gustavson?

Nuvel.

Livsmottoet til Egil Hjelmeland (Kristoffer Joner) «du kan greie alt du vil, bare du prøver hardt nok,» går sånn sett ikke rett hjem hos meg. Dessuten er det jo ikke sant. Og det må Egil selv også innse etter hvert.

Den som skal greie det umulige er Egils psykisk utviklingshemmede bestevenn Jan-Ove. Han vil bli pizzabud som Egil, men må først lure den strenge kjørelæreren og den teite legen som sier at han ikke kan kjøre bil. Makan til smålighet! Pizzabud er Jan-Oves drømmeyrke, hvorfor kan man ikke gi ham den ene lille gleden, liksom? Slik ruller filmen – Egil er dumsnill, resten av verden er surstrenge. Den ene gangen Egil imidlertid setter sine egne behov foran andres, svikter han Jan-Ove som for en gangs skyld ikke kan si at «Egil kommer alltid.» Den påfølgende opprullingen blir akkurat så dyp og full av lærdom og slapstickhumor som du tror. Det hadde vært interessant å høre hva filmskaperne mener de kan tilføre norsk film med denne historien.

Vendingen kommer med musikken. Alt for Egil er ikke en vanlig spillefilm, men en musikal der karakterene gjerne bryter ut i sang når det er enklere å uttrykke seg på den måten. Og det kan virke som om selv Egil føler at manuset blir litt trått, og at det er en lettelse å få spille ut med en liten trall. Musikalvrien blir faktisk redningen for filmen. Ikke bare er melodiene gode, men sangen gir også karakterene – null tull – en ærlighet og genuinitet det er lenge mellom hver gang du ser på et norsk lerret. Når det er tid for føling i fjæra og flørting ved landemerket Sverd i stein synges det ærlig at «nå banker hjerter der hvor Norge ble samla.» Historisk korrekt er det kanskje ikke, men følelsesmessig virker det overraskende genuint. Og det i seg selv er grunn nok til å se denne filmen.

Egil (Kristoffer Joner) og Jan-Ove (Trond Høvik) håper i det lengste på at det umulige er mulig i Alt for Egil.

Foto: Filmweb