P for Passe Kjedelig

120.000 solgte av Bananrepubliken, egen Reebok-modell og ny kone. Petter smiler til livet med nytt album i hyllene og Fabolous på remixen. Med det i bakhodet ville det vært litt trist hvis høydepunktet ved P var en middelmådig amerikansk rapper som la et refreng på tullesvensk. Scenarioet er ikke helt søkt, for å si det sånn.

Skandinavias Sean Carter er gjenforent med Thomas Rusiak, kjent som en musikalsk kar, og P er således blitt en tilsynelatende velprodusert skive (med unntak av pompøse og jævlige «Känn Kjärlek»). Overraskende nok savnes det allikevel særpreg på beatsa, og en del spor ligger mistenkelig nær låter som har vært store over dammen de siste åra. Best synes det på «Eller?», som mer enn minner om «They Shootin» fra Stillmatic-albumet til Nas. Petters forutsigbare, lite varierte flow er den samme som sist, og tekstmessig er han i samme landskap han stort sett alltid har vært. Det føles rett og slett som man har hørt det meste han har å melde før, dog en tanke mer vitalt da enn nå.

Rett skal være rett – skiva har jo noen bra spor («Det Går Bra Nu», «Velkommen Tilbaka», «Grannen E Vild») og er utenom nevnte «Känn Kärlek» aldri dårlig. Dessverre kommer P aldri opp på det nivået en burde forvente av en artist som nesten egenhendig viste at rap på svensk fungerte også kommersielt.