Paradisstrandens bakside

Publisert

Strandet i paradis

Strandet teater

Spilles 2. – 6. april kl 19.30

Lillesalen, Chateau Neuf

Inngang kr 60

To mennesker er strandet på en øde øy etter et flykrasj. Hvor lenge har de vært der? Lenge. Uker, måneder. Alt de har i dette stillehavsparadiset er hverandre. Alt de venter på er den redningen som aldri kommer. Alt de vil, er å bli reddet fra paradiset. Men hva kan de bruke all denne tiden til mens de venter på en redning som kanskje aldri kommer?

Dette er utgangspunktet for

Strandet i paradis som spilles på Chateau Neuf i disse dager. Forfatteren Endre lund Eriksen har tatt tak i Beckett og videreført ham på en intelligent måte, ført arven videre fra Becketts mest kjente teaterstykker. Som Didi og Gogo i sin venten på Godot, har de to personene Are og Gro, snakket om alt det er å snakke om, alt de sier er sagt før, og likevel snakker de videre, som om tausheten er enda verre enn krangelen. Som Krapp spiser de uspiselige bananer.

Handlingen – eller ikke-handlingen, det er egentlig ingen fremdrift, alt går i sirkler – brytes innimellom opp av små filmsnutter på bakteppet på en usedvanlig effektfull måte. Det er som om de tilbakeblikkene og den handlingen vi får se som film gjør stykkets nåtid, skuespillerne foran oss, til noe tredimensjonalt i tid og ikke bare rom. De får en fortid vi ellers bare ville ha ant, og de evinnelige kranglene de har blir til noe mer enn dagens kjekling: de blir til deres værensesens.

Og visen av essens, om det så skulle være visen av essensens manglende essens, er et mål med kunst. Med Strandet i paradis har Strandet teater vist en essens ved tilværelsen og skapt kunst som slår en i magen og gir en tanker som bare stor kunst klarer. Man burde absolutt stille seg i kø foran Chateau Neuf en tidlig aprilettermiddag for å sikre seg billetter: Lillesalen er ikke så stor.

Powered by Labrador CMS