Pingstar

Fem velkledde unge menn som kan blåse opp ballonger, i hvert fall på bilde. Og som har spilt sammen i like mange år som det er dager i uken. Det er nok mer enn luft i disse gutta, for Ping har imponerende nok jobbet frem The Castle Massacre i sitt eget studio. Det må det ligge et nitidig arbeid bak, for de 15 sporene er tydelig gjennomarbeidet.

Arrangementene er finspikket, og låtene er så varierte i alt fra stemmeeffekter til instrumentering og stil at man nesten burde ta en pause mellom dem for å puste litt i frisk luft og rense lungene og ørene, for det er mange lag å lytte til. Effektene er brukt kreativt og uten å gjenta seg selv, som for eksempel vokalpanoreringen. Takk for det! Og selv om det er mye som skjer i låtene, er lydbildet som stua til bestemora di – ryddig og oversiktlig. De markerte delene i mange av arrangementene fungerer utrolig bra på låta «The skating hall», men andre steder kan de virke vel brå og merkelige.

Ping er langt fra sjarmløs. Denne sjarmen springer ut fra et overskudd som preger The Castle Massacre. Ping er kanskje ikke en hitmaskin, men de lager ny, spennende, kreativ og variert kvalitetsmusikk som ikke lar seg sjangerbefeste. Og det er jo sånn med ballonger at hvis ikke lufta går ut av dem, så kommer de ofte til et punkt der det smeller.