Politikk-takk

Det er ikke ofte det gis ut politisk skapunk her til lands. Til gjengjeld er det nettopp dette sjumannsbandet Fence gir oss på sitt nye album. Det rives i gitarer, plukkes på basser og svinges med blåsere. Vokalist Nils Bakke synger hese historier om hvordan det føles å vandre gatelangs i Oslo mens man tenker på den håpløse kjærligheten, krigen i Irak, og på hva som egentlig er demokrati.

Her er det sløy reggae og energisk punk med politiske tekster. Nettopp det siste, tekstene, kan kanskje føre til lett overbærende latter og hoderisting hos de som har for vane å reagere nettopp slik på denne typen utilslørt engasjert lyrikk. Men i kombinasjon med skatoner blir det bare helt, helt riktig. Det virker for noen kanskje både naivt og «barnslig», men det er sånn det skal være.

Fence finner ikke akkurat opp det berømte kruttet på

The New Diplomacy. Har man vært innom band som Rancid, Bad Religion eller Mighty, Mighty Bosstones før, vil man nikke gjenkjennende til det meste. Heldigvis er det ikke slik at alt på død og liv må være nyskapende for å være bra. Gutta viser her at de rett og slett behersker sjangeren sin til det fulle, og leverer et solid album det svinger av på ekte skapunk-vis.