Pols til du dør
Gåte
Gåte EP
Warner Music
«Sveinung laga den her polsen i skinnet frå eit digert bål på Storås i Meldal, med fela i den eine handa og karsk-koppen i den andre», står det å lese i omslaget til Gåtes debut-ep. Et slikt utsagn vekker sympati hos et trøndersinn, såpass mye at en må ta seg et ekstra skritt bakover for ikke å bli helt inhabil.
I 1983 dro et nytt ungt band på turné som support for Elvis Costello. De gjorde furore med en musikk ingen hadde hørt før. The Pogues med Shane MacGowan i spissen spilte irske folkemelodier med punkens uttrykk. Med ett var irsk musikk hipt og en kulturarv som var avfeid som nostalgi ble tatt frem av poppublikummet. Her kommer Gåte, og deres prosjekt synes ikke ulikt MacGowans.
De unge trønderne har tatt tak i et par folketoner, hentet frem en dikter fra hjembygda og lagd nye toner innenfor folkemusikktradisjonen. Gåte tar ikke som Pogues punken i bruk, men tungrocken. Mystikken i folkemusikken blir på kledelig vis hjulpet frem med tunge gitar- og bassriff. 16-årige Gunnhild E. Sundlis stemmebruk balanserer på kontrasten mellom vakker pikesang og teatralsk innlevelse, mens broren Sveinungs fandenivoldske felespill gir varme og er et tiltrengt organisk bidrag til musikken. Best lykkes de med «følgje», et dikt av Astrid Krog Halse som er godt tonesatt av vokalist Sundli. Hun formelig spytter teksten ut og gir liv og temperament til diktets lengsel og søken. De to folketonene «Grusomme skjebne» og «Liti Kjersti» viser at de behersker den bittersøte balladen og den langsomt oppbyggende, eksploderende rocken. Og avslutningsvis spiller altså Sveinung pols med karsk-koppen i hånd og hjerte.
Men jeg tar dette skrittet tilbake og ser at selv om de gjør folkemusikken mer spennende, gjør de den også mer fremmed. En annen og uunngåelig felle for slik musikk er at den er ugjenskapelig på plate.
Uansett har Gåte et eget prosjekt og en egen sound, som fungerer bedre enn jazztilnærminger som Østenfor Sol. Og på tross av fremmedgjøringen fremstår de som troverdige. Nå venter vi på høstens annonserte langspiller, og er spente på om de har skrevet mer musikk og tekster selv. Ep-en anbefales, men et konsertbesøk befales.