Potensielt

Hva er det med de tre n-er som infiltrerer så mye av musikken fra dette landet: norsk, naivt og nostalgisk? Den første n-en er det åpenbart vanskelig å gjøre noe med. Den trenger heller ikke å ha direkte innvirkning på produktet. De to neste n-ene kan derimot bidra til å bryte ned potensielt strålende musikk. Jeg kommer tilbake til hvordan.

Beneva vs. Clark Nova (BvsCN) føyer seg inn i det som på norsk kalles den utforskende elektroniske musikkscenen – et felt med flere betydelige utøvere her til lands. Det elektroakustiske lydbildet på Sombunall tilfører ikke så mye nytt her, men det må sies at duoen håndterer feltet med kløkt, til tider briljant. Helt til vi har hørt nok.

Det kan virke som om BvsCN er bekymret for at musikken skal bli for tung for lytteren. Derfor smøres piskende beats og elektronisk støy med søte og naive melodilinjer. Melodiføringen er tidvis elegant der melodilinjene kontrasteres av elektronikken. Dette merkes spesielt der vokalen melder sin ankomst, enten som sample eller som full sang av Therese Aune på «His Freefloating Affection». Men det er likevel det koselige og søte lydbildet som mot slutten av platen tar overhånd. Det holder lytteren fra å gi seg fullstendig over og holder musikken fra å sette det ønskede nådestøtet.