Pre-apachesykkel

For å begynne med slutten: Årtier må ha gått siden ei norsk skive fadet ut like elegant som A Little Crime gjør med «It’s Like a Bubble». En besnærende mélange av tuba, saksofon, tverrfløyte, Ben E. Kings guiro og en hel masse annet ukreditert snadder; alt med en fornemmelse av sommer i technicolor, apachesykler inn i solnedgangen og jeg vet ikke hva. Faktisk er det bare Kringkastingsorkestret som mangler, og det hadde vel kanskje blitt litt mye å hanskes med. Likevel, jeg griner på kommando til dette, når som helst. Et norsk minutt for evigheten, det der. Way.

Ellers er Dinosaus debut en ekstatisk tripp av gulvbangere og tidsriktig, gloriøs og ikke minst fullendt retrospaceloungepop, til tiden før de nevnte apachesyklenes inntog, tilbake til en svunnet æra dominert av Morricone, Antonioni og Lambretta. Tenk St. Etienne med tverrfløyter, om du trenger en hank, båret fram av en anabol rytmeseksjon, utstrakt sampling, ekspansiv tangentbruk, samt vokalist Lena Nymarks vidunderlig naivistiske ungpikevokal. Det sagt, ypperlige «Lemon Sweet» låter som en tur inn i et lurvete blindveiskondomeri mer enn den egentlige godtebutikken hun legger opp til, så det er rom for diskusjon rundt det med naiviteten. Men åkkesom, dette er lyden av noe stort i gjære.