Professorsex

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# C. Carfagna

# Kontortid

# Gyldendal

Kontortid handler ikke om timene jusprofessor Marko Luca tilbringer svettende over Norges lover, men heller om timene han svetter over studinen Zoe Rydell. Imens sitter kona, «eksempelet på den nordiske kvinnen», Siri M. Buene, hjemme og gnager på mistanken om at mannen er utro.

Det er mye destruktiv kjærlighet i denne romanen. Essensen i dette trekantforholdet går ut på at «Du har pikken og hjertet mitt, hodet mitt. Du vet det! Men hun har alt,» som Marko roper til Zoe i et desperat forsøk på å forklare henne hvorfor han lever et patetisk dobbeltliv. Hans kone har valgt å leve et liv med en mann hun vet er utro. Hennes valg om å føde tre unger kun for å holde på dette prakteksemplaret av en mann, forsterker ikke akkurat det stereotype bildet som tegnes av den typiske nordiske kvinnen, som kald og hardtarbeidende.

Carfagna har et kunstnerisk språk og skriver til tider forferdelig lange setninger. Den lengste breier seg over hele 26 linjer. Dette fører til at leseren ofte faller av lasset og ender opp med å måtte lese om igjen. Kontortid er en handlingsdrevet roman om hva som egentlig skjer i kontortiden. Handlingen beveger seg hele tiden på grensen av det patetiske og det pinlig morsomme. Likevel sitter man ikke igjen med noen større opplevelse enn en handletur på Rimi.

Powered by Labrador CMS