Proletarparty

Coveret viser Stortinget røsket opp med rota, med brennende amerikanske og israelske flagg på taket. Låtene har navn som «Spis de rike» og «Staten & kapitalen». Gatas parlament leker ikke «revvolusjon».

Fred, frihet & alt gratis er Gatas Parlament i kjent stil. Selvsagt får vi politikk fra begynnelse til slutt, med beinhard kommunist-propaganda, USA-hets og

playa-hating mot «de rike svina». Gatas Parlament rapper om å brenne den amerikanske ambassaden og koke suppe på kongefamilien. Den eneste damehistorien er Ellings drømmer om bibliotekaren. Når det handler om festing heter låta selvfølgelig «Kammerater». Samtidig er alt så mye bedre gjennomført enn på debutalbumet Holdning over underholdning fra 2002. Den rødeste rap-fanen lukter ikke lenger soveromsdemo.

Jester, Don Martin, Definite og Tommy Tee klemmer ut fete synth-riff og klubbvennlige rytmer. Det svinger bra av Gatas i 2004. Blir det revolusjon på dansegulvene i år, tro? Rappingen har blitt et par hakk tightere siden sist, og nyvervede bandmedlem Don Martin er også flott å høre på straks du får vendt deg til hans særegne britcore-inspirerte flyt.

Et helt album med Gatas Parlament betyr mye prat om krig og fred og politikk og sånn. Tekstene ligger ikke på et veldig høyt intellektuelt nivå – det går mer i slagord enn argumenter. Men så lenge budskapet krydres med humor og sjarm, glir det ned for min del. «Spis de rike» er makaber og småmorsom, og i låta «Vi er faen meg best» smiler jeg av linjer som «støtter homofile jeg vil banke en prest». Alt er imidlertid ikke like interessant, og kommunistpreiket kan bli masete i lengden. Gatas Parlament setter som kjent holdning over underholdning. I min musikkverden er det siste viktigst.