Puterock

Magic Pillows

Enter Twilight EP

OSITO records

Den norske rockescenen har eksplodert de siste årene. Det skal mer til å imponere i dag enn for tre år siden. Konkurransen om publikum og oppmerksomhet er hardere, men Magic Pillows vil klare seg godt.

Folkrock med melankolsk stemning har ikke sett like mange norske skudd på stammen som den riffbaserte tøffere-enn-toget-rocken som har dominert på Mono, Last Train, So what og Gloria flames lenge.

Enter Twilight EP er en skive med mer melodi enn trøkk. Kanskje er det derfor Magic Pillows føles lettere å ta inn i varmen enn enda et punkrockband hadde vært. Det nevnte utestedet Mono skal ha honnør for å ha gjort det: Magic Pillows skal ha releasekonsert der på søndag.

På Enter Twilight EP er det stemmene til Frode Helberg og Camilla Bruerberg som gjør mest inntrykk. I balladen «Fairyland» harmonerer de vanvittig godt. Gjennom hele platen er vokalen akkompagnert av Lars Jensens slentrende trommer og Hallvard Eriksens insisterende gitar. Kombinert med små traller fra Bruerbergs keyboard skapes det stort sett spennende arrangementer: Det rykker ikke i rockefoten, men man blir sittende å nikke lett på hodet. En god følelse.

Magic Pillows traver i samme musikalske gate som Tom Petty på Wildflowers og R.E.M. på blant annet Up uten å komme så langt som disse. Bena er ikke sterke nok, og de kunne hatt godt av ett eller to til å stå på: Det bandet kaller innslag av psykedelia har ikke alltid noen funksjon i lydbildet, noe som gjør et par av låtene mer masete enn interessante, og man balanserer på grensen mot klisjeene hele veien. Stort sett trår man på rett side; tekstmessig på alle måter, musikalsk med unntak av noen uheldige passasjer på «The universe & the watermelon rose».

Dette passerer imidlertid om man lar seg overbevise av låta «And then ... the court rose», som svever inn i deg med puls, nerve og en enkel, men vakker, melodilinje. Så mye mer kan man ikke forlange av et band som gir ut sin første ep.