Ramsalte pøbla

Tungtvann

Mørketid

EMI

For åtte år siden rappet en kompis av meg til bølgeslagene langs Ringsaustranden i Tønsberg. Han håpet at Atlanterhavet skulle bære stemmen hans helt over til Public Enemy og Dasefex, slik at heltene skulle oppdage en tøff hip hop-er fra Vestfold.

Et annet sted i landet fikk noen andre den samme ideen. Resultatet er et av Norges beste hip hop-album.

Mørketid hever Tungtvann opp på samme nivå som Polarstjernen, og viser en gang for alle at verdens navle ikke ligger i Oslo.

Tungtvanns styrke ligger i rytmesirklene og den fengende poesien. Gruppen har blitt mer stilsikker siden den forrige platen Nord og Ned, og i motsetning til en annen norsktalende gruppe som Klovner i Kamp har de faktisk noe å fortelle.

Tungtvann tør å leke med roller, både musikalsk og visuelt. Selv om de ikke styrer unna gamle klisjeer som puling (med Lene M.), dissing og slåssing, ikler de seg rollene med en humor og distanse som er forfriskende. Eller som Jørg-1 synger: Sjølv om æ e uskolert og pønka som Disorder/ ska æ gjøre dritten min som pensum som han Jostein Gaarder/

Jørg-1 har posisjonert seg som Norges ledende ordspikker, og i sangen «Landstrykeren» viser han seg også som Hans Jægers arvtaker: Ikke undervurder/æ e skarp som en ørneklo/føkk Bjørnstjerne Bjørnson han Jens Bjørnebo/hadde det vært sant at dokker var revolusjonær/ hadde dokker prøvd å ta til dokker makta med gevær/

Tungtvann gir plass til både det gamle visesang-ikonet Terje Larsen, Klaus Hagerup og klassiske Hamsun-sitater. Poppa Lars gjør også en enorm innsats bak rattet, og løfter sangene opp med enkle og gode komp. Det beste eksemplet er kanskje «D e sånn», hvor han klarer å forene en gammel visesang av Klaus Hagerup med suggererende lydklipp.

Noen plater legger seg på hjernen og surrer i hodet til man sovner. Mørketid er en slik plate, og vi får håpe at vannet bærer låtene langt.