Redux

Akk nei, det er ikke lett å være klassiker. I disse selvrealiseringens tider kan beveggrunnene til dukkehjemmets Nora ofte bli litt tvilsomme. «Det vidunderligste», tenker vi, «det skulle du ha tenkt på før du forelska deg i saldoen til en av verdenslitteraturens kjedeligste mannebein».

Anakronistisk eller ikke, det er befriende når teaterlinja ved KHiO nå gir oss sjansen til å ta saken opp til vurdering nok en gang. I «Nora vs Torvald» utgjør publikum folkejuryen når Nora kommer tilbake og forelderretten skal avgjøres. Og i løpet av den halvannen timen forestillingen varer får vi nok å tenke på. Stykket gransker kontrasten mellom rettssakens kjølige kniving og de andre mer forføreriske stundene, det Nora snakket om, ordet med stor V og tre spørsmålstegn. Gjennom musikk, dans og akrobatikk kommer vi nærmere stundene av kjærlighet som synes så fjerne i Ibsens skjebnesvangre julehøytid.

Sluttresultatet er medrivende på grensen til det heseblesende. Alle skal ha sitt, og i tur og orden får elevene (som gestalter fem stk Nora og fem stk Torvald) vist hva de kan. Men de lykkes med å balansere arbeidsoppgavene med formidlingsansvaret, og når dommen faller tviler vi på både Nora og Helmer, mens vi har klokketro på ferdighetene til høyskolens ti. Vidunderlig.