Rilo går solo

– Hei, blir du med en tur på stranda, eller? Vi tar med oss surfebrettet og gitaren og så blir vi der til langt på natt og tenner opp bål og ser sola gå ned i horisonten.

– Jeg er mer keen på å stikke en tur til sørstatene. Jeg skal møte Chandra og Leigh der nede, og så skal vi stikke innom et par baptistkirker og ri litt på prærien og sånn.

– Ok, fett! Sees om en stund, da.

Omtrent sånn kan det ha hørtes ut da Blake Sennett og Jenny Lewis bestemte seg for å gå hvert til sitt en liten stund for å kunne holde på med egne prosjekter. De to utgjør grunnmuren i indierock-bandet Rilo Kiley som siden 2001 har gitt ut tre album, med More Adventurous fra 2004 som det foreløpig siste. Nå har de to vennene jobbet med andre mennesker, fått ny inspirasjon, og har i disse dager kommet ut med hver sine album. Sennett som frontmann og låtskriver i bandet The Elected, og Lewis med sitt prosjekt, godt hjulpet av tvillingene Watson.

Av de to er det nok The Elected som holder seg mest i landskapet rundt Rilo Kiley med sin vestkyst-inspirerte rock. Albumet trenger noen runder i cd-spilleren før det åpenbarer seg som det deilige verket det er. Låtene er behagelig varme og positive med gode arrangementer på de ulike instrumentene. Albumet tar for seg en solfylt dag fra jeg-personen våkner i «Clouds Parting (8:14am)» og følger ham gjennom dagen. Underveis fortelles små underfundige historier før han er hjemme igjen i «At Home (Time Unknown)».

Lewis har på sin side valgt å reise litt vekk fra hva hun har gjort tidligere. På Rabbit Fur Coat eksperimenterer og romsterer hun rundt i sørstatsmusikken. Det hun har kommet opp med er en salig blanding med elementer av blant annet pop og blues, der countryen ligger i bunnen av det hele. Låtene sitter som et seksløperskudd med såre og søte tekster. Gospel-tvillingene Chandra og Leigh Watson gjør en bra jobb i koringen. På ett av sporene har Lewis også fått hjelp av Conor «Bright Eyes» Oberst og Benjamin Gibbard fra Death Cab for Cutie, men det er ingen tvil om at det er Rilo Kiley-vokalisten som har æren for at dette albumet har blitt et svært godt gjennomført stykke arbeid. Den største likheten mellom de to albumene finnes i måten tekstene er skrevet, ved at de er søte og smårare. Men der Sennett ofte er høyt oppe i skyene, befinner Lewis seg stødig nede på bakken.

– Hei igjen. Hvordan var det i sørstatene a’?

– Det var skikkelig bra. Fikk reist mye rundt og sett litt av hvert. Hva med strandturen din?

– Årets foreløpige høydepunkt.