Rød resept

Betong 22/8

Publikum: 200

– The Clash spilte her i 1980, roper doktoren selv, og minner meg om at jeg er født 20 år for sent.

Denne følelsen varer imidlertid ikke lenge, for fra første Casio blimp (eller var det Fender vreng?) sender Doktor Kosmos 200 betalende tilskuere og meg tilbake til nettopp den tiden. Eller to år etter. New wave punk à la Buzzcocks eller gammel B-52-s, bare på Maos lille røde istedenfor speed.

Kosmos er pop med venstreradikale tekster. Den lille mannen mot den rike industriherren. Doktoren danser ganske rævva foran synthen, rister på kårny krøller og synger om ishockespilleren Ante som slår ned et medlem av en fornem Dagen er din-aktig studentklubb og blir domfelt.

Litt senere om foredragsholder Kennet Johnsson med Fruit of the Loom t-skjorte stappet ned i buksene og en Jimi Tenor konsert, som begge to «var så jævvla bra». Man ler på konsert. Kosmos er Bob hund for intellektuelle. Mer humor, mindre energi. Paradoksalt nok går arbetarklass-tekstene bedre hjem hos snobbete Radio Nova-kids fra eneboliger i Vestfold, enn hos gutta på Dagsen.

Gruppens kvinnelige medlem Twiggy Pop danser sjarmerende, men er ikke like raff når hun skriker SU-propanda med døllt rockeopera-komp. Innimellom er bandet ganske upresise også. Kanskje to gitarer og null bass blir søl. Kanskje de ikke er gode nok, rett og slett.

Hit-en «Jag låg med henne i Tjeckoslovakiet» svinger selvfølgelig, og jeg tenker at gitaristen er ganske så pen. Han har hvite bukser, kul sveis og en genser hvor det står Berlusconi. En hipster-kommunist med grep om ironiens kunst. Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Kanskje Kosmos ljuger.

Men dette er en fin kveld. Folk er fornøyde. De roper og Doktor Kosmos kommer. To ganger faktisk. Og den siste gangen er ofte den beste. Bandet gjør Buzzcoks «Ever fallen in Love». På svensk.

Supernice.