Rutinert improvisasjon

Eg kjem heim til han far. Han far kjem eg heim til. Endelig heime hjå far. Slik høres det ut når Harald Eia og Jan Paul Brekke forsvinner inn i et skuespill av Jon Fosse. Noe som skjedde på Chateau Neuf forrige onsdag. Der «Stakkars Oslo» og verdenslaget møttes i gentlemansidretten teatersport.

La meg gi dere en liten introduksjon til teatersport: Deltagere blir gitt et tema og skal improvisere. Et tema kan være alt fra å sitte på et romskip på vei til jorden til å være fanget i et Astrid Lindgren-univers. Teatersport er ikke sport, for det viktigste er verken å vinne eller delta, det viktigste er å få publikum til å le. Det som skiller teatersport fra revy er at alt er mye løsere, og de ulike numrene lever sitt liv på egenhånd.

Etter galskap i diverse varianter, og verden kuleste robotimitasjon gjort av Shawn Kinley, special guest star fra Loose Moose Theatre i Canada, og mordet på Kennedy, skjønner jeg at dette har de gjort før. Og jeg husker bruddstykker fra fredagene på Blå, med mange av de samme karene, så kanskje er ikke alt tatt på sparket. Men dette skal jo ikke være en oppvisning i best mulig improvisasjon, dette skal være gøy, og knallgøy var det. Kjøp billett tidlig neste gang, så du ikke blir en av de mange slukørede i billettkøen som angrer på at de ikke forhåndsbestilte.